Volda kommune bur seg i møte med auka renter og redusert vekst i dei statlege overføringane. Den høge lånegjelda vil binde opp økonomien i lang tid framover. Innbyggjarane må bu seg på at kommunen tek ut handlingsrommet i drifta og auka eigedomsskatt, seier kommunedirektør Rune Sjurgard. Administrasjonen presenterer forslag til budsjett og økonomiplan for kommunestyret torsdag.
Lenke til: Budsjett 2023 og økonomiplan 2023-2026
Berekraftige tenester og samfunnsutvikling
Det er viktig at administrasjonen, politikarane og innbyggjarane innstiller seg på omstilling. Det vi planlegg for i 2023 bør ha ei retning fram mot 2040. Føringane i samfunnsdelen i kommuneplanen byggjer å heilskapleg og langsiktig perspektiv der ein ser heile livslinja til innbyggjarane. Retninga er å kome tidleg inn, jobbe tverrfagleg for å inkludere fleire og unngå utanforskap. Dette vil redusere behovet for helsetenester tidleg i livet. Ressursane i pleie og omsorg må fordelast rett ut frå behova i innsatstrappa. Førebygging og tilrettelegging i tidleg fase skal gi fleire år med aktive liv, og utsetje tenestebehov. Rett teneste på rett nivå i tenestetrappa skal sikre at vi har ressursar til dei mest sjuke og pleietrengjande på høgast omsorgsnivå. Kommunen leggje til rette for å få fleire arbeidsplassar , få fleire til å busetje seg i kommunen og stimulere til auka verdiskaping. Retninga handlar om prioriteringar og innsats i tiltak for auka berekraft, der gevinsten skal kome i etterkant. Volda kommune står overfor store omstillingar og kutt i økonomiplanperioden. Kommunedirektøren meiner det er viktig at Volda kommune greier å halde på den strategien som er lagt og skjerme om tenestene for dei mest sårbare i kommunen. For å unngå dette må kommunen i dei komande fire åra organisere tenestene på andre måtar enn det ein gjer i dag, og til eit nivå som ikkje ligg over lovmessig standard.
Strikken er strekt til bristepunktet og det stor risiko i balanseringa
Utfordringane i drifta er stigande i økonomiplanperioden. Betening av høg og aukande lånegjeld, samt auka utgifter med fleire brukarar med store rettigheitsstyrte tenestebehov er dei største utfordringane. For å få økonomiplanen i balanse byggjer framlegget på ei maksimering av forventingane til inntekter og innsparingspotensial. Samtidig vert det brukt av kommunen sine reserver (fondsmidlar) for å dekkje opp utgiftene i drifta. Desse forholda aukar risikoen for ubalanse det enkelte år.
Det er viktig å vere merksam på at balanseringa av budsjettet og økonomiplanen er sårbar. Med så stor usikkerheit som rår no er det vanskeleg å budsjettere. Usikkerheita er særleg knytt til utviklinga i renta, avkastning, prisveksten, korleis premieavviket vil utvikle seg, resultatet i Ørsta kommune sitt krav om erstatning ved grensejustering av Bjørke og utviklinga i tenestebehovet i pleie- og omsorgstenesta.
Nærmar oss «kommunalt kollaps» - ubalanse mellom krav og inntekter
Dei siste femti åra har vore prega vekst. Oljeinntekter rett inn i statskassa har gjort det mogleg for politikarane å vedta stadige reformer som har gitt folk auka rettigheiter og auka kommunalisering. Vi har etablert eit system der innbyggjarane kan ha forventingar til å få dekt nye behov kvart år. Bortimot ein tredjedel av statsbudsjettet har over ei lengre periode vore finansiert av avkastning frå oljefondet. Med andre ord er det underskot i fastlandsøkonomien. Det er vanskeleg for folk å forstå at vi ikkje kan bruke enda meir pengar frå oljefondet for å oppretthalde veksten. I dag utgjer den offentlege delen 60 % av BNP og den private verksemda utgjer 40 % ( av samla verdiskaping i landet). Dette er ikkje berekraftig over tid. Etterverknaden av pandemien og krigen i Ukraina påverkar verdssituasjonen og vår situasjon sikkerheitsmessig og økonomisk. Økonomisk har dette fått utslag i sterk inflasjon som må dempast med auke i renta for å redusere presset på økonomien. Landet har fått andre kostnader som vil konkurrere med kommunale utgifter til velferd. Fristen for å nå klimamåla er snart på overtid og tiltaka vil koste. Forsvaret skal styrkast. Straumstøtte og budsjett til å ta imot ca 30 000 flyktningar også i 2023 er forhold som vi ikkje hadde fantasi til å forstå for berre eitt år sidan.
Vekstreformene si tid er truleg over. Det vil gi mindre rom for å drive politikk. Det vil vere ei demokratisk belastning å ta ansvaret fullt ut. Vi registrerer dei sterke signala om at offentlege utgifter skal ned. For mange kommunar handlar budsjett hovudsakleg om å finansiere statleg pålagde tenester. Så lenge nivået på rettigheitssamfunnet er uendra, så vil det verte ubalanse i den kommunale økonomien. Veksten i pleie- og omsorgstenestene har samla sett for heile landet vakse med 18 % dei siste fem åra. Auken er størst blant dei yngre brukarane. KS har sett fokus på dette i partnarskapsprosjektet for radikal innovasjon som skal hjelpe kommunane å finne nye løysingar på morgondagens utfordringar. KS uttrykkjer uro for låg debatt og lite merksemd rundt utfordringsbildet, og at det er svak forståing for endringsbehov blant politikarar og innbyggjarar. Det er viktig med realitetsorientering. Dess meir kunnskap folk har, dess lettare er det for avgjerdstakarane å utvise ansvar og få forståing for dei prioriteringane som må gjerast. Det er ei demokratisk belastning å redusere dei kommunale utgiftene og redusere, samordne eller ta vekk tilbod. Det aktualiserer scenarioet der Volda kommune vil må velje kva lover og forskrifter vi må bryte, og gjere vurderingar av kva statlege krav som er viktigast å innfri. Fleire tek til orde for at ubalansen mellom inntekter og statlege krav fører til det “kommunale kollaps”.
Kommunane må vere budde på lågare vekst i inntektene i åra framover. Forslaget til statsbudsjett for 2023 viser allereie dette. For Volda sin del går veksten i frie inntekter neste år til å dekkje lønsveksten og veksten i renteutgifter. Prisveksten og andre behov må dekkjast innanfor det handlingsrommet som kan skapast i kommunen.
Dei globale og nasjonale utfordringane får verknad for vårt lokalsamfunn. Demografi og utanforskap er hovudutfordringane i utviklinga av tenestene våre dei komande åra. Dette kjem stadig nærare inn på oss. Prognosane viser at vi vil få dobbelt så mange over 80 år i 2040 enn det vi har i dag. Det vert ubalanse i forholdet mellom dei som treng tenester og tilgangen på arbeidskraft til å yte tenester. Dersom vi driv som vi gjer i dag, vil vi i 2040 ikkje ha berekraft verken økonomisk eller bemanningsmessig i pleie- og omsorgstenesta.
Vi må innstille oss på omstilling og ta kloke val i eigne liv
Det er viktig at administrasjonen, politikarane og innbyggjarane innstiller seg på omstilling. Det vi planlegg for i 2023 bør ha ei retning fram mot 2040. Vi har lagt til grunn føringane i samfunnsdelen i kommuneplanen for å ha eit heilskapleg og langsiktig perspektiv der ein ser heile livslinja til innbyggjarane. Retninga er å kome tidleg inn, jobbe tverrfagleg for å inkludere fleire og unngå utanforskap. Dette vil redusere behovet for helsetenester tidleg i livet. Ressursane i pleie og omsorg må fordelast rett ut frå behova i innsatstrappa. Førebygging og tilrettelegging i tidleg fase skal gi fleire år med aktive liv, og utsetje tenestebehov. Rett teneste på nivå i tenestetrappa skal sikre at vi har ressursar til dei mest sjuke og pleietrengjande på høgast omsorgsnivå. Kommunen leggje til rette for å få fleire arbeidsplassar , få fleire til å busetje seg i kommunen og stimulere til auka verdiskaping. Retninga handlar om prioriteringar og innsats i tiltak for auka berekraft, der gevinsten skal kome i etterkant. Vi står overfor store omstillingar og kutt i økonomiplanperioden. Eg meiner det er viktig at Volda kommune greier å halde på den strategien som er lagt og skjerme om tenestene for dei mest sårbare i kommunen.
Det er eit handlingsrom – uttaket er konfliktfullt
Dette handlar med andre ord om å utnytte handlingsrommet i økonomien til Volda kommune. Det vil innebere omprioritering, der ein flyttar ressursar mellom tenester for å stette aukande behov. Det vil også handle om å ta ut stordriftsfordelar. Volda kommune har mykje ressursar og ein dyktig og arbeidssam arbeidsstokk. Administrasjonen vil utfordre seg sjølv til best praksis og god økonomistyring, og skal også gjere ei analyse i drifta rett over nyttår for å hente ut innsparingspotensiale i alle tenesteområde. Det er flytta ressursar frå administrasjon til teneste etter kommunesamanslåinga, og det vert ytterlegare trekt inn ei administrativ stilling frå januar. Dei store grepa treng politisk prioritering, og kommunestyret må vere budd på å ta dei konfliktfulle prioriteringane for å få endane til møtast dei komande fire åra. Kommunen har eit handlingsrom, men det vil ikkje vere like populært hos alle når ein skal ta ut effekten av dette, seier Sjurgard. Det finst alltid eit alternativ til ei prioritering, sjølv om alternativa vert færre når ein bind opp økonomien i store investeringar, og det er dette som er politikk, der slaga må avgjerast av kommunestyret i dei årlege budsjetthandsamingane framover. Det er viktig at innbyggjarane får informasjon om situasjonen og utfordringane, slik at det er forståing for dei prioriteringane som må gjerast.
Om lag 75 % av drifta går til oppvekst og helse- og omsorg. Ut frå demografien og utgiftsbehovet i inntektssystemet skal Volda kommune kunne flytte ressursar frå oppvekst til pleie- og omsorgstenesta. Men pleie- og omsorgstenesta må også omstille drifta for å frigjere ressursar dit behova er størst. Det er viktig å ha fokus på kva vi kan få gjort med dei ressursane vi rår over og prioritere ressursane. Vi har kompetente medarbeidarar som evnar å gjennomføre endringar. Vi har handtert pandemien, og siste året har vi busett bortimot 140 flyktningar. Ut frå prognosane vil vi verte oppmoda om å ta imot tilsvarande nivå også neste år. Dette gir auka verdiskaping og også inntekter.
Utfordringane er stigande dei komande åra
Utfordringane er ikkje størst i 2023, sjølv om vi merkar effekten av auka rente basert på ei høg lånegjeld med Volda ungdomsskule som det siste store prosjektet som kommune skal starte å betale på. Utfordringane aukar når badeanlegget kjem i drift med ein kalkulert årleg heilårsverknad på 25 mill i renter, avdrag og drift. Den andre hovudutfordringa i tillegg til gjeldsbelastninga er auka utgifter med fleire brukarar med store rettigstyrte tenestebehov. Desse faktorane vil binde opp økonomien til Volda kommune i lang tid framover, og kommunen må omfordele ressursar internt for å finne dekning til dei prioriterte investeringane og dei lovfesta rettigheitstenestene. For å få økonomiplanen i balanse byggjer framlegget på ei maksimering av forventingane til inntekter og innsparingspotensial. Det aukar risikoen for ubalanse det enkelte år.
Kommunen er langt over grensa for kva som er tilrådd gjeldsnivå. Dette bind opp handlingsrom i kommunen sin økonomi i lang tid framover med negative netto driftsresultat og bruk av driftsfond. Det vil også påverke avgiftsnivået der prognosane viser ein samla avgiftsauke i eigedomsskatt og kommunale avgifter på ca 9 300 kroner frå 2022 – 2026.
Ikkje rom for nye driftstiltak eller investeringar i 2023 utover det som ligg i gjeldande økonomiplan
I sektorane er det utgreidd behov for nye tiltak på til saman 37 millionar. Det er ikkje funne rom for å auke budsjettrammene til nye driftstiltak, og sektorane vert utfordra på å finne dekning innanfor ramma til tiltak som er vurdert som heilt nødvendige. Det er ikkje funne rom for auke i overføringane til Volda Kyrkje utover lønsauke. Det er ikkje lagt inn nye tiltak utover lønsvekst, renteauke, auka overføringar til private barnehagar og dekning av lovpålagde individretta tiltak (jfr gjeldande økonomiplan for 2022 - 2025) Det vert ikkje kompensert for prisauke, og sektorane må dekkje dette sjølve gjennom effektivisering. Det er heller ikkje lagt inn nye investeringar utover det som ligg i økonomiplan for 2022 – 2025. Investeringane i Volda ungdomsskule og badeanlegget aukar lånegjelda med 325 millionar. Dette er ei formidabel satsing der det vert ein felles dugnad å forrente desse investeringane i åra framover. Oppdaterte prognoser viser at årlege drift og kapitalkostnader for badeanlegget vil utgjere 25 millionar. Dette er ei bevisst politisk satsing på samfunnsutvikling. Samtidig er det viktig at innbyggjarane er kjende med at ei slik prioritering ikkje kan gjerast utan at det får verknader på drifta og måten tenestene vert organisert på. Drifta vert særleg eksponert for slike tiltak i budsjetta frå 2024 og 2025. Eigedomsskatten vert foreslått auka frå 2,5 promille til 3 promille i 2023 og til 4 promille i 2024 når badeanlegget er i drift. Framlegget baserer seg på at vi brukar 50,6 mill av ubunde disposisjonsfond i fire-årsperioden for å balansere drifta.
Det er viktig å sjå drifta til kommunen over fleire år. Det vart gjort omfordelingar i drifta i 2022 der enkelte tenester vart styrka, og som er vidareført i 23-budsjettet:
Oppvekst:
Oppvekst fekk styrking til førebyggjande tiltak for barn og unge i 2022-budsjettet. Styrkinga vert foreslått vidareført med det nivået som ligg inne. I forslaget til 23- budsjett vidarefører vi innsparingar i 22- budsjettet med 3,2 mill. Innsparingane var knytt til grunnskulen som følgje av færre elevar og reduksjon til private barnehagar som følgje av kjøp Bratteberg barnehage. I 2023 aukar tilskota til private barnehagar med 5,9 mill, og ramma vert tilsvarande styrka.
Det vert vidareført styrking av ramma til sektoren på 4,2 mill frå budsjettkorrigering i 2022. Dette går til dekning av reduserte inntekter som følgje av minstepris foreldrebetaling i barnehage og betaling for barnehageplassar i andre kommunar, introduksjonsprogram for flyktningar og utgifter i samband med sentralt avtaleverk for lærarar.
Helse og omsorg:
Sektoren fekk styrka driftsramma med 4,4 mill kroner i 22-budsjettet. Dette vart fordelt på rus og psykisk helseteneste, bu og habilitering, velferdstekonologi, nattevakt Severinhaugen, heimetenestene og Verslavegen i Hornindal. Det vart vidare gitt ei styrking på 4,3 mill ved budsjettkorrigering i 2022. Desse midlane er fordelt til Hamna dagsenter som følgje av reduserte inntekter, legetenesta og dekning for urealisert innsparing knytt til vaskeri. Styrkingane som vart gjort i 2022 vert vidareført i budsjettet for 2023.
Samfunnsutvikling:
Vintervedlikehald fekk auke i ramme i 22-budsjettet og ytterlegare auke i budsjettkorrigering i 2022. Denne styrkinga er vidareført i 23- budsjettet. Kultur fekk ei lita styrking med 0,5 stilling inn mot barn og unge i 2022 som er vidareført i budsjettet for 2023.
Fleire av dei melde behova for nye tiltak er knytt til lovfesta tenester. Kommunedirektøren ser med uro på utviklinga i tenestebehov, ein ny brukar med tunge tenestebehov kan utfordre økonomien særleg innanfor pleie- og omsorgstenestene. Situasjonen tilseier at vi må utnytte handlingsrommet og finne dekning ved omdisponering innanfor dei ressursane kommunen samla sett har tilgjengeleg.
Volda i positiv utvikling
Det er viktig at utfordringane ikkje overskygger at Volda kommune tross alt er i positiv utvikling, seier Sjurgard. Det er vekst innbyggjartal og folk vil gjerne bu og arbeide i Volda. Volda er eit sentralt knutepunkt med regionale funksjonar og stort potensial for vekst. Det er viktig at kommunen også legg til rette for å utvikle samfunnet. er inne i ei god utvikling. Kommunen si tilrettelegging på samfunnsutvikling har gitt resultat. Vi opplever vekst i innbyggjartal, næringsliv og det offentlege gjer store investeringar. Satsinga på samfunnsutvikling representerer ei kulturendring der innbyggjarane må akseptere endringar i drifta for å frigjere ressursar til dette.
Vidare prosess
Administrasjonen har no lagt fram sitt framlegg, og no skal politikarane jobbe med det. Formannskapet legg fram si innstilling 22. november. Deretter vert det lagt ut til offentleg ettersyn i 14 dagar. Alle som er interessert kan kome med uttale til kommunestyret. Tenesteutvala og brukarråda vil få det til uttale, og kommunestyret handsamar budsjettet og økonomiplanen for perioden 2023 – 26 den 15. desember.
Her er link til digital versjon av økonomiplanen: https://pub.framsikt.net/2023/volda/bm-2023-øpl_2023-2026/